Journalistoppgave

Gode titler

En god tittel skal vekke leserens oppmerksomhet, og samtidig oppsummere kort hva artikkelen handler om. I Bergens Tidene fant jeg følgende eksempler på gode, oppsiktsvekkende titler:

"-Jeg ber dere alle, hjelp oss!"
Denne var god fordi den fanger folks oppmerksomhet raskt, ettersom den går rett på sak og med bruk av utropstegn som tyder på at noe haster. Den får oss til å lure på hvem trenger hjelp? og hva kan jeg gjøre?.

"-Sexkjøpsloven er viktig"
Jeg mener dette er et godt valg av tittel, ettersom den sier rett frem at dette er viktig, og tyder at dette bør du få med deg. Den er også relativt kort, og oppsummerer godt hva artikkelen handler om, selv bare med det éne ordet "sexkjøpsloven".

"Millioner til familien hvert år"
Denne fanger din interesse i samarbeid med bildet av en gutt og en jente som shopper, fordi det er noe man kan kjenne seg igjen i. Samtidig er det litt av en sensasjon, og du blir interessert i å lese om detaljene.

Stereotypier

En stereotypi er kort sagt en felles omtale av en folkegruppe. Ut fra hva man hører fra andre, hører og leser i mediene, og egne oppfatninger, blir stereotypier dannet. Her er det mange eksempler å gå ut i fra. Noen har for eksempel fått oppfatning av at alle muslimske kvinner går med burka, alle i Amerika er overvektige og at alle i Norge er rike.

Man putter rett og slett folk "i bås" fordi vi forbinder dem med en folkegruppe som har blitt gitt en karakteristikk. At det er mer "typisk" for den folkegruppen enn andre kan ofte stemme, men når man treffer dem som enkeltmennesker stemmer det sannsynligvis ikke med vår forhåndsoppfatning.

Stereotypier blir ofte fremstilt negativt, men det trenger ikke nødvendigvis å være det. Det sies at et velfungerende samfunn trenger stereotypier, så lenge vi er klar over bruken. Man kan gjerne undersøke en stereotypi mer nøye før man går ut ifra at denne stereotypien er helt sann. Hvor kommer denne stereotypien fra? På hvilke måter stemmer det? På hvilke måter er det feil?

Stereotypier blir veldig ofte dannet gjennom massemedier og hvordan de fremstiller forskjellige ting. Vi påvirkes for eksempel når det gjentatte ganger blir tatt opp "selvmordsbombing i Islam" og lignende saker på nyhetsforsidene. Betyr dette at vi kan gå ut i fra at neste terrorangrep er utført av en muslim? Er det alltid sånn? Absolutt ikke. Slik er det ofte at vi misforstår en stereotype og de som er i denne "båsen" blir sett ned på av mange som ikke kjenner enkeltpersonen. For å forklare hvordan stereotyper i mediesammenheng kan være nyttig/nødvendig, kan jeg ta eksempel med sykepleie. Trenger man plutselig sykehusbesøk, lege eller andre helsetjenester, er det greit å ha lest i avisen tidligere at slik blir en behandlet i sykepleien nå, slik kan jeg forholde meg til legen, pris, og alle venteliste-debattene vi ofte leser om.

Ytringsfrihet

Ytringsfrihet handler om å ha rettigheter til å uttrykke sin egen mening muntlig eller skriftlig, både i offentlig rom og lokalt/privat uten å straffes for det. Ytringsfrihet er en vanlig menneskerett i de fleste demokratiske land/stater, blant annet her i Norge.

Ytringsfrihet påvirker samfunnet vårt positivt ved at alle har en stemme, og at alle får lov å ha en mening og uttrykke den slik de ønsker. Ytringsfriheten kan ofte bli misbrukt, eller misforstått, ved at en går i det offentlige og direkte trakasserer en annen person ved å si at "han er stygg" eller "hun burde dø". Å si at "jeg mener han er sånn og derfor liker jeg ikke det, dette burde han gjøre annerledes" er mer saklig, og hundre prosent lovlig.

Vi skal ikke ta ytringsfriheten for gitt. Ikke alle land har denne rettigheten som vi har i demokratiske stater. I kommunistiske land som Sør-Korea og land i midtøsten, er ikke politikken utstyrt med denne muligheten.

Trykkefrihet er en viktig del/side av ytringsfriheten. Det handler om retten til å offentliggjøre meningene sine i trykt form uten samtykke fra stat eller myndigheter. I Norge ble dette nedfelt da grunnloven ble skrevet i 1814. I 2004 ble grunnloven endret, så forbud mot forhåndssensur av trykte medier er uttrykt i loven.

Dog eksisterer det etiske grenser for hvor langt man kan gå med ytringsfriheten sin. Forfølgelser og publiseringer av upassende materialer kan oppfattes som hån mot enkeltpersoner. Man må alltid tenke over at det man uttaler seg om ikke er upassende, personangrep eller hån.

Medienes rolle i samfunnet

Mediene er svært viktige i det demokratiske samfunnet vårt. Gjennom aviser, blogger, og andre medier har man ofte muligheten til å komme med sine egne meninger og synspunkter på forskjellige saker. Det er rett og slett enklere å komme frem med sin mening, ved å delta i debatter på nett, eller sende inn leserbrev til aviser.

Mediene er også kjent som "den fjerde statsmakt", fordi de overvåker dem som styrer samfunnet og dokumenterer det. Det som for eksempel nyhetsmediene velger å legge fokus på, gjør at politikerne "tvinges" til å fokusere på det samme for å skape enighet i debatter om saken og få nye problemstillinger e.l. inn i rampelyset. Det vi leser på forsidene vil vi ofte danne en mening om, og ønsker at politikerne og andre styringsmakter skal fremheve argumenter for sine egne synspunkter også.