onsdag 30. oktober 2013

Dolk Lundgren

"Dolk" er dekk-navnet til en kjent gatekunstner fra Bergen, som har lagt igjen kjente kunstverk på vegger i store byer som Bergen, Oslo, Barcelona, Berlin, København, Stockholm, Lisbon, London og Melbourne.

Han har siden 2007 steget inn i gallerier og tjent mye penger for sine verk. Noen mener at Dolks image som "gate"-kunstner har falmet etter at han har flyttet kunsten sin innendørs. Selv fortalte han BA at "man mister street-delen. Det er bare art igjen", da han ble intervjuet om galleriene.


(Bilder: Dolk.no)

Dolk Lundgrens egentlige navn er ukjent, og han ønsker å forbli anonym for å unngå politiet, og fordi han ikke vil bli en "kjendis" som blir gjenkjent når han går rundt på gaten.

Motivene til Dolk er ofte pop-kulturelle, og er satt inn i en humoristisk og/eller kritisk kontekst. Bak bildene ligger det ofte budskap som er samfunnsrelaterte, og ofte kan de være veldig sterke. I noen av verkene er budskapene mer utydelige, og man kan gjerne tolke selv. Eksempelvis bildet over til venstre, hvor en gjerne må tenke seg om to eller flere ganger for å finne en mening bak. Dette kan på en måte være spennende, men vanskelig å se kunsten som det kunstverket det er dersom man ikke kan relatere til det.

Banksy-inspirert
Den unge Bergenseren har blitt svært inspirert av den britiske gatekunstneren Banksy, og har dermed en stil som minner litt om hans.



(Bilde: Banksyny.com)

"Pøbel & Dolk"




Dolk arbeider ikke bare som en ensom anonym ulv. Sammen med gatekunstneren Pøbel har han dekorert jernbanestasjonene i Oslo og Trondheim, samt hus og låver i Lofoten. Prosjektet deres i Lofoten arbeidet de med fra 2008 til 2010, og kalte det "Ghetto Spedalsk". Målet med prosjektet var å plassere kunsten så langt unna byen som mulig, ut i ingenmannsland.

tirsdag 23. april 2013

Mikrofontest



Oppgave 1: I dette lydklippet har jeg brukt en dynamisk mikrofon, som ikke går på strøm. I det første stemmeklippet har jeg holdt mikrofonen nært lydkilden, mens i det andre har jeg holdt mikrofonen lengre unna. Dette gjorde jeg for å høre forskjell på lydkvaliteten. Konklusjonen er at lydkvaliteten er svakere når mikrofonen holdes lengre unna.

Oppgave 2: Her skulle jeg gjøre nøyaktig det samme, bare ved å bruke en halvkanon-mic i stedet for en dynamisk kulemic. Også her ble lydkvaliteten svekket når den ble holdt lengre unna lydkilden.


Oppgave 3: Her har jeg tatt lydopptak av to intervjuer. Det første intervjuet foregår utendørs, med støy fra stemmer og vind. Det andre intervjuet foregår på et relativt lydstille sted. Disse klippene er også spilt inn med lydkanon-mikrofonen. Den demper lite bakgrunnsstøy, og kvaliteten på klippet som ble spilt inn i et lydstille rom er tydelig bedre.

Oppgave 4: Her har vi tatt opptak av bakgrunnsstøy. Det første klippet er spilt inn i skoletorget, som hadde flere mennesker fordelt på et stort område, og det andre er spilt inn i medieavdelingen, hvor færre mennesker var samlet på et mindre område. Begge klippene er spilt inn med halvkanon-mikrofon. Vi hører bakgrunnsstøy i begge to, selv samtaler som foregikk langt unna i skoletorget kunne nesten identifiseres gjennom mikrofonen.

mandag 28. januar 2013

Holdningskampanjer


En holdningskampanje er, i følge NDLA, en informasjonsvirksomhet der en har som mål å endre holdningene til en bestemt målgruppe med mennesker. 

I en holdningskampanje er det vanlig å bruke folks følelser og intellekt som virkemiddel for å påvirke tankegang og atferd. Det har blitt vist ved forskning at ikke alltid atferden endres i takt med holdninger, og at holdningskampanjer derfor ikke alltid oppnår ønsket effekt.


Funnet på http://digitalmediedesign.wordpress.com/

Statens vegvesen kan gi mange eksempler på holdningskampanjer. De har kampanjer der de vil endre folks holdninger i trafikken for å kutte ned på antall trafikkulykker. Gjennom kampanjene gir de konkrete råd til førere i motortrafikken i forskjellige situasjoner, blant annet fartskampanjer, bilbeltekampanjer, advarsler og tips til tryggere kjøring på glatte vinterveier.

De prøver å påvirke norske bilførere både ved å gi konkret faktainformasjon, og å spille på skyld og følelser. Kampanjene deres forteller oss både om fartens fysiske lover, hvorfor disse er viktige når det gjelder å holde fartsgrensen og de minner oss på at det ikke bare er oss selv som kan bli skadet. Har du med barna dine i baksetet? Hva om føreren av en annen bil som involveres har egne barn i bilen, og du kan være skyldig i deres død eller eventuelle skader.


 / Screenshot fra Statens Vegesens fartskampanje.

En stund etter holdningskampanjene vurderer de hvorvidtkampanjene har påvirket oss - har de truffet oss på ønsket måte? Har vi endrede holdninger og dermed positiv endret atferd? Dette måles ved nullpunktsundersøkelser, og ved å se på antall trafikk- og dødsulykker.

mandag 5. november 2012

Presseetikk

Mediene har mye makt i samfunnet vårt når det kommer til å formidle informasjon. Men pressen har ikke 100 % frihet til å skrive hva de vil. I 1999 ble det bestemt at pressen skal følge et regelverk som kalles "Vær varsom-plakaten", eller VVP.

Dette regelverket forteller journalisten hva som er rett og hva som er galt å formidle gjennom mediene. VVP skal følges av alle som er tilsluttet medlemmer av Norsk Presseforbund, blant annet journalister i aviser, TV, radio, ukeblader og seriøse medier på internett.


torsdag 25. oktober 2012